Høstmørke


Stille smyger mørket inn over meg
Stille kommer tankene
Tynger meg til marken,
Slik de alltid gjør.
Stumme tårer i sorg og redsel
Tause rop om hjelp
Ingen kan se torturen, mørket skjuler,
Knivene stikker hardt
Etterlater sår ingen kan se
Sår ingen kan hele
Ingen ser sorgen og smerten
For jeg lar dem ikke se
De som aner noe ber meg fortelle
Men jeg kan ikke
For i sin viten er de som mordere
Jeg stoler på noen
De svikter meg
De bør ikke vite
De bruker det mot meg
Jeg trenger en å holde meg til
En å gråte hos
Men hvem?

Rita Simonsen © 2002 -