Det finnes flere forskjellige typer hester, men vi deler dem inn i to hovedgrupper; Ponnier og hester.Her vil du finne litt info om de mest kjente av de forskjellige typene, og noen litt mindre kjente, og kanskje du finner en type her som passer deg perfekt!

Ponni:

Amerikansk ponni:

Den Amerikanske Ponnien kommer, som navnet antyder, fra USA, og blir mellom 114 og 132 centimeter. Den har de samme fargetegnene som appaloosaen, altså droplet, og har noe av den samme kropsbygningen. Den har veldig arabisk trekk, og en slekter på araberen også i kroppsbygning. Den er meget vennlig, føyelig og alsidig, og er ideel til større barn.

Connemara:

Rasen stammer fra Irland/Connaught, og er en middelstor rase. Den blir omkring 132 til 142 cm høy, og er en intelligent, føyelig, usedvanlig blid og rolig hest, som egner seg fint for barn. Dette er også en av grunnene til at den ofte befinner seg på rideskoler sammen med Islandshester, Fjordinger og Shetlandsponnier. Fargen var opprinnelig gråbrun med ål og mørke ben, men nå finnes den også som sort, rød og sjeldnere rødskimlet. Dette er en gammel rase som antas å ha utviklet seg fra samme gren som Western Isle- ponnien, og som har utviklet seg i bergene ved den irske fjellkysten siden forhistorisk tid, og har med dette utviklet en stødighet og sikkerhet som minner mye om den sikkerheten Islandshesten har.

Dartmoor:

Dartmooren er nært beslektet med Exmooren, og kommer fra Devon i England. Det er en liten pnooi, høyst 127 cm høy, med et vennlig, førnuftig gemytt. Den egner seg utmerket som begynnerponni, på grunn av sitt stødige, rolige temperament. Fargene går helst i brunt, sort og rødt, men også brokete farger forekommer selv om de ikke annerkjennes. Alt for mye hvitt på hesten er helle rikke ønskelig.

Exmoor:

Denne slektningen av Dartmoorponnien kommer fra Somerseth og Devon, England. Som Dartmooren er dette en liten ponni som blir mellom 115 og 123 cm høy, mens fargene går i brunt og musegrått. Her kan man også se at partiene mellom mule, øyne og nesebor er en del lysere enn resten av kroppen, dette gjelder ofte lysken og innersiden av lårene. Det tolereres ingen avtegn, og dette er da også sjeldent hos denne rasen. Exmooren er en meget inteligent ponni, men kan, i motsetning til Dartmooren være stri og vanskelig å temme. Men dersom du lykkes i å temme og innri den, er det en årvåken, vennlig og fyrrig ponni, som egner seg til barn med en viss rideferdighet. Den egner seg sjeldent dårlig til nybegynnere på grunn av sitt av og til ganske strie temperament, men dersom barnet kan ri ganske bra, vil den være en lydig, ivrig og grei ponni og ri.

Falabella:

Falabellaen er verdens minste hest, med en mankehøyde mindre enn 70 cm og helt ned til 35-40 cm i fullvoksen størrelse. Den ble utviklet på Roca- ranchen utenfor Bueno Aires i Argentina. Den kom til etter en krysning mellom en meget liten fullblodshest og en av de minste Shetlandsrasene. Selv om Falabellaen er mindre enn hundre år gammel, finnes det ingen foretegnelser om dens utvikling frem til nå. Den er godkjent med alle farver og avtegn,men i det siste er det lagt vekk på brokete og blakke dyr enn ellers. Den er kjent som en av de snilleste ponnier, er meget intelligent og er velegnet rett og slett som kjeledyr. Dene r sterk nok til å trekke en liten vogn, kjørt av barn, men er ikke sterk nok til å bære barn.

Haflinger:

Haflingeren har sin opprinnelse i Østerriket, Bayeren og Tyrol, og kalles ofte for østerrisk berghest. Det er en stor ponni som blir omtrent 140 cm, som regel rød med lys man og hale. Det er almindelig med ål, og andre farver kan og forekomme, og er tillatt. Haflingeren har en meget sen utvikling, og innris ikke før de fyller 4, og man venter gjerne ett år ekstra med noen av dyrene. Dette er også en av grunnene til at du ser virkelig gamle dyr blandt denne rasen! Etter Østerriske hestefolk å dømme kan disse hestene arbeide til de blir førti år gamle, og de burde da være velegnet som arbeidshest eller skolehest. Det er en utrolig sterk ponni som kan bære mye mer enn vanlig i forhold til størrelsen, kanskje kun overgått av Shetlandsponnien. Haflingere avlet frem i Østerrike kjennetegnes med nationalblomsten Edelweiss med en H i midten. Som ponni er den godmodig, føyelig, nøysom og sterk, og som før nevnt, høy levealder.

Highland:

Highlanderen kommer, som navnet tilsier, fra Skottland, og vi deler den inn i to typer; Mainland (Garron) Highland og Wester Isle Highland. Den første kan bli opp til 147 cm høy, mens Western Isle blir mellom 125 og 135 cm høy. Begge typene finnes for det meste i forskjellige nyanser av gråbrun med ål, mørke avtegn på lemmene og sølvhvite hår i man og hale. I midlertid forekommer det også gråskimler, rød (ofte med lys man og hale), brun og sort. De er serdeles godmodige ponnier, og er inteligente, føyelige, og blir gjerne svært hengivne. De kan være sky overfor fremmede de ikke kjenner, men dersom du har en Highlanders respekt og tillit, varer den livet ut. De er vare overfor brå mennesker, og kan lett ødelegges av feil behandlig. De minner mye om fullblodshester sånn sett. Men med rett behandling og en bestemt, rettferdig og øm hånd blir de førsteklasses ponnier. Av den grunnen egner de seg lite til nybegynnere, men heller til barn/ungdom med god rideferdighet.

Islandshesten:

Islandshesten er utviklet fra etterkommere av flere europeiske raser, men er de siste 1000 årene utviklet på Island, helt uforandret fra den opprinnelige ponnien den var. I størrelse kan den variere fra ponni til hest, men det vanligste er mellom 125 og 140 cm høy. Fargene går i alle farger; rød, sort, brun, blakk, skimmel, broket, palomino, buckskin, og den meget ettertraktede Silver Dapple. I gemytt er dette en meget vennlig og samarbeidsvillig ponni, som passer like bra for voksne erfarne ryttere som nybegynnere. Man prøver bevisst å fremhevde uavhengighet samt at den skal være pålitelig og lett å omgåes. Dette siste er veldig lett å få til med en islender; Som regel blir dette en meget pålitelig, lojal og vennlig ponni.

Konik:

Koniken er nært beslektet med Tarpanen, og ligner den opprinnelige steppevillhesten på samme måte som Tarpanen gjør det. Tarpanen på sin side er en direkte etterkommer. De aller fleste ponniene er i alle nyanser av gråbrunt, oftest med mørk ål. Men det hevdes at noen dyr skifter til hvit vinterpels! Som regel blir Koniken ca 134 cm høy, og er av gemytt en seig, tøff, selvbevisst ponni, men også føyelig og omgjengelig. I motsetning til Tarpanen er Koniken lett og dressere, selv om den kan være stri. Den kommer likevel ikke i nærheten av Tarpanen i stahet og villskap.

Mongolsk Ponni:

Den mongolske ponnien kommer fra....ja, Mongolia, og det var kanskje ikke så vanskelig å gjette. Som regel er den mellom 125 og 142 cm høy, og som oftest brun, sort eller musegrå. Den er enormt utholdende, og kan minne en del om Shetlandsponnien i utholdenhet. Ellers er Mogolsk Ponni en misvisende betegnelse. Navnet er et dekke for alle de forskjellige rasene du finner i Mogolia, Kina og Tibet. Her holder man forøvrig ikke så strengt skille mellomr asene, en ponni er en ponni, og dermed kan man ikke snakke om noen klare raseskiller lengre. Dette er egentlig synd, for med de typiske landstrekkene, og da særlig Tibet, burde man kunne finne berghester og stø ponnier uten sidestyukker. Dersom man hadde holdt fast på å i alle fall fremavle noen rene raser, kunne man lagt vekk på den støfotede og utviklet dem til virkelig stødige hester man kunne brukt i fjellet. Som det ernå, kan man kun trekke alle over en kam og si Monolsk Ponni.

Norsk Fjordhest:

Fjordingen, som også kalles Vestlandshest, er en av de få hestene som ikke har forandret seg særlig mye siden sin opprinnelse. Siden tidlig i vikingtiden har den ikke forandret seg i det hele tatt. Høyden går som regel mellom 132 til 145 cm, men her finnes også både høyere og mindre hester. Fargen går som regel i alle nyanser av gulgrå til sjeldnere musegrå. Midtål, striper på bena er vanlig. Manen har lyse sidehår og mørk kjerne som går over i ålen, mens halen har både lyse og mørke hår blandet sammen. Som ponni er den energisk, utholdende, vennlig, omgjengelig og viljefast.

Shetlandsponni:

Shetlandsponnien kommer fra det Nordlige Skottland og Shetlands- / orken- øyene opprinnelig, og er en meget sterk liten ponni. Den blir som regel rundt 95 cm, men det finnes typer helt opp til 102 cm. Den finnes i alle farver, også brokete, men mest almindelig er sort og brun. Den er fredsommelig og omgjengelig, men samtidig modig og viljesterk. Lærenem, sikker på foten og lett for å tilpasse seg; disse egenskapene gjør den ideell til barn, enten det er som ridedyr eller kjøredyr.

Tarpan:

Tarpanen har sin opprinnelse i det østlige Europa og Keukasus, USSR og Polen. Eksistensen er ganske omstridt siden den opprinnelig døde ut i slutten av forrige århundre, der siste viltlevende Tarpoan hevdes å ha blitt drept i 1879 mens siste gjenlevende Tarpan i fangenskap døde i 1887. Striden dreier seg vel egentlig om rasen ble bevart eller gjenopprettet, for myndighetene samlet inn dyr som lignet på Tarpanen, og nøye genforskning har gjenskap Tarpanen slik den var. Fargene varierer fra musegrå til brun, med kraftig sort ål, striper på forbena og innsiden av lårene og resten av kroppen. Noen av dyrene skifter ogsåp til hvit vinterpels. Den blir som regel omkrin 132 cm, og er en meget egenrådig, tapper, umedgjørlig og sta. Men om du vinner dens tillit går den gjennom ild og vann for deg. Men ikke regn med en snill og vennlig barnehest, for denne trenger en virkelig fast og streng hånd, da den ikke adlyder en mild hånd. Den er vanskelig å ri inn, og passer best som kløvponni, vognponni eller rideponni for ungdommer/voksne som er strenge og bestemte.

Welsh Mountain- ponni:

Welsh mountain kommer fra Wales, og får en høyde opp til 122 cm. Fargene går i alt unntatt brokete, mens rød, gråskimlet og brun er vanligst. Ponnien er en livlig, intelligent ponni, med både mot og utholdenhet i massevis. Er meget passende som barneponni, da den er føyelig og rolig sammen med barn. Som regel er den mye brukt innen turridning, på grunn av sin stødige fot, men den er liten og lett nok til sprangøvelser, selv om den nok ikke er noen topphopper i ponniklassen.

Welsh Pony:

Også Welsh Pony har sin opprinnelse i Wales, men er en del større enn Welsh Mountain. Denne rasen blir mellom 120 og 137 cm høy, men utmerker seg enda mer enn sin slektning innen ridning. Den er utrolig seiglivet, tålmodig og rolig, men forvandler seg gjerne til en fyrrig hest med rett rytter. Denne er enda lettere og bedre egnet til sprang enn sin mindre slektning, og lite stø i terrenget. Derfor egner den seg ypperlig til barn og ungdom som vil ha en allround ponni.

Hester:

Araberhesten:

Araberen er for meg noe av det vakreste som er skapt blandt hestene. Det er en meget liten hest, den blir mellom 145 og 155 cm. Med opprinnelse i Lilleasia/sydvestlige Sovjet er det egentlig rart at den fikk navnet araber i stedet for asianer, slik en skulle trodd. Navnet har en sammenheng med et sagn fra Beduinenes verden. Dette kan du lese mer om i avsnittet Araberhesten. Selve araberen er en meget livlig, fyrrig og modig hest, som er kjent for klokskap såvel som styrke, hurtighet og utholdenhet, og er mye brukt i foredling av andre raser, sammen med Andalusier og Berberhesten. Den finnes i alle rene farger, også sjeldnere sort, og selve kroppsbygningen er lovprist av alle hestekjennere.

Andalusier:

Hesten kommer opprinnelig fra Spania, og er en utmerket ride- og vognhest. Den blir som regel rundt 162 cm høy og er en meget velbygget hest. Som regel er den gråskimlet, men sort og andre farver kan også forekomme. Dette er en meget hengiven, intellkigent og stolt hest, og minner mye om spanjolene selv, med et temperament man kan like, og allikevel rolig og tålmodig. Det var faktisk klostrene som var de ivrigste avlerne av Andalusierne og munkene var de fremste på dette området. Den spanske adelen henvende seg som regel til munkene for å få gode råd om kamphingster og hopper som var stridstrente!

Ardenner:

Ardenneren kommer opprinnelig fra Belgia og Frankrike, og sies å være den rasen Cæsar lovpriste i sin bok om gallerkrigene. Dette kan selvfølgelig diskuteres, for det finnes mange raser, og få som er slik de var på Cæsars tid. Ardenneren blir som regel omkring 156 cm høy, og egner seg best som trekkdyr. Den er meget rolig og vennlig, og så lett å ha med å gjøre at selv et barn kan klare den! Den er uhyre kraftig, og blir mest brukt foran plog eller tunge vogner, men man kan fint ri den og. Den er som regel brun, rød eller rødskimlet, men også blakke eller gråskimlete dyr forekommer.

Berber:

Denne rasen er nært beslektet med araberen i gemytt, men kommer fra Nordafrika/algeri og Marokko opprinnelig. Denne rasen er mye brukt av Beduinene, og regnes som hest, selv om den kan være mellom 143 og 153 cm. De aller fleste eksemplarene er over 147 cm. I likhet med araberen klarer den seg på utrolig lite mat, selv om den ikke har araberens utssende, og den er seig, modig og dristig, samtidig som den er lojal og godmodig overfor den de elsker. Fargene går hovedsaklig i brun, sortbrun, sort, rød og gråskimlet, og ingen andre farger godtas.

Budjonni:

Denne rasen er en typisk russisk hest, med farger i rødt og brunt, ofte med det typiske gyldne skjæret som er så vanlig i russiske ridehester. Den blir mellom 155 og 165 cm høy, og er dermed en ganste høy hest. Det forekommer også mørkebrune og sorte hester av denne rasen. Som ridehest er den inteligent, rolig og energisk, noe som kan passe dersom du kanskje er litt usikker på hesteruggen, da den gjør det den får beskjed om.

Cleveland Bay:

Cleveland Bay kommer fra England og er en av de eldste engelske hestene vi kjenner til. Som regel blir den mellom 155 og 163 cm høy, og avtegn i de brune fargene er ikke tillatt. Små avtegn som snipp, stjerne eller lett melering på krone og ballen er derimot "oversett" nærmest. Den er meget inteligent, energisk og utholdende, samt meget rolig av gemytt.

Donauhest:

Donauen kommer fra Bulgaria og blir omkring 155 cm høy. Fargene går som regel i sort og mørkebrun. Den er energisk, omgjengelig og ukuelig, og kan ofte gi deg en liten kamp i hvem som er sjefen. Men som andre hester gir den seg når den møter sin overmann. Krysset med Fullblodshesten blir avkommet usedvanlig velegnet til f.eks galopp, feltritt og terrengritt, på grunn av Fullblodsens utholden og hurtighet og Donauens mot og tyngde.

Engelsk Fullblods:

Fullblodshesten er fra England, og blir som regel 162 cm. I midlertid får du individer som er så små som 147 eller så høy som 177 cm, litt avhengig etter hva hesten er avlet frem for; Lettere ridehester er som oftes 145- 157 cm, veddeløpshester for korte distanser som regel 153- 164 cm, veddeløpshester for lange distanser som regel 155- 167cm og jakthester som regel 152- 177 cm. Fargene går som regel i sort, brun, rød og gråskimlet. Fullblodshesten er meget temperamentsfull, og det sies at den har nervene på utsiden av pelsen. Den blir lett nervøs ved feil behandling, og et noe dristig ordtak sier: du skal behandle din fullblodshest som en elskerinne. Dette sier noe om den ømhet og bestemte behandling du skal gi fullblodsen. I midlertid er den dritsig, modig og pågående, med utholdenhet og energi. Fullblodshesten krever en dyktig rytter som er følsom og lydhlr overfor sin hest, og med rett rytter er fullblodshesten uovertruffen som sprinter, springer eller jakthest, da den stoler blindt på deg som rytter. Dette setter jo store krav til deg, men vinner du fullblodsens fulle tillit, fortjener du den også.

Frederiksborger:

Frederiksborgeren kommer fra Danmark, og er en ganske stor hest med sine 155- 170 cm i mankehøyde. Dette er en aktiv, medgjørlig, villig, energisk og arbeidsom hest, som lett kan fylle alle ønsker innen sprang, dressur, terrengritt og jaktritt, med sine allround egenskaper både fra Lippizaner, Araber, Fullblods og lokale raser i det gamle Danmark. Opp gjennom tidene er hesten blitt foredlet med overnevnte raser, og er blitt en fremragende hest som danskene med rette kan være stolte av. Fargene går som regel i rød, brun og noe sort og skimlete, og den er en riktig vakker hest.

Furioso:

Furiosoen har sin opprinnelse i Ungarn, og blir gjennomsnittlig ca 162 cm høy. Fargene går i sort, brun og brunsvart ofte med hvite avtegn. Dette er en aktiv, intelligent og føyelig rase, som egner seg til ride- og kjørebruk, og som passer innen alle grener av hestesport, med unntak av veddeløp.

Gelderlandhest:

Denne rasen har sin opprinnelse i holand, næmere bestemt i Gelderland. Den blir mellom 155 og 163 cm høy, er godmodig, vennlig og energisk. Fargene går i rød og gråskimlet. Dette er en tiltalende rase som oppsto på grunnlag av mange forskjellige raser, først og fremst Andalusier, Normanner og Norfolktravere. I løpet av de siste 100 år har den og fått tilført blod fra Hackeny, Oldenburger, Østfrisere og Anglonormannere. Den er en førsteklasses kjørehest med energi og action, og er også velegnet til lettere landbruksarbeide, og en meget behagelig ridehest, hvis styrke og kraft kommer til uttrykk i sprang.

Gudbrandsdøl/Dølehest:

Dølen er en av våre urnorske hester, som blir mellom 145 til 156 cm høy. Den finnes i alle rene farver, der sort er mest vanlig, men også brun og skimlet antas som normalt. Dette er en aktiv, tålmodig og lærevillig hest som på mange måter minner om Fjordingen, men uten Fjordingens viljesterke og av og til egenrådige temperament. I kroppsbygning kan den variere fra en lett ponnilignende benbygning som ofte taes for kaldblods, til den tunge trekkhesten som vi forbinder med Døl. Den er også den viktigste og mest utbredte rasen i Norge, og er ofte brukt i landbruket eller på rideskoler. På grunn av sitt tålmodige sinn er den velegnet som ridehest, men er en smule for kraftig til å nå svært høyt i sprang eller terrengritt. Ellers er den ypperlig som turhest, dressur eller fritidshest, siden du tross alt kan hoppe ganske høyt med den, og den er en rask rase til tross for sin tunge kropp.

Hannoveraner:

Hannoveraneren kommer fra Hannover i Vest tyskland og Niedersachsen, og blir mellom 157 og 173 cm høy. Alle rene farver er tillat, og av gemytt er den modig, intelligent, ukuelig, roilg og omgjengelig, og vil dermed egne seg ypperlig blandt annet til jakt. Den er også kjent innen sprang, da den er utholdende og meget sterk. Den er meget avbalansert i kroppsbygningen, som gjør at den er like fin til dressur som sprang, og er svært ofte verd sin høye pris på markedet.Den er meget konkurranseglad, og derfor er det lite lurt å ha flere hingster på samme plass. Den er også meget glad i å opptre, og kan vel kanskje kalles en hestenes klovn på en måte. Ikke det at den krever oppmerksomhet ved å gjøre spillopper (selv om det selvsagt kan forekomme) men det er meget tydelig at den nyter applaus fra et beundrende publikum, og at den blir bedre og bedre etter hvert som jubelen stiger er heller ikke sjelden å se i denne rasen.

Holstener:

Også Holsteneren kommer fra Vesttyskland som kan minne mye om Hanoveraneren. Den blir mellom 156 og 166 cm, og finnes som regel i sort og brun, men også andre rene farver. Den er inteligent og lærenem, energisk og venlig. Lydig, villig og meget alsidig er noen flere synonymer med Holstener, og den er en lettridd hest som du fort blir glad i. Også denne rasen egner seg utmerket til sprang, dressur, jaktritt og terrengritt, særlig de siste, og den er raskere enn Hanoveraneren der.

Irish Draught Horse:

Denne rasen kommer ganske riktig fra Irland, og blir mellom 152 og 173 cm høy. Fargene går som regel i brun, rød og gråskimlet, men det forekommer også noe sort. Dette er en meget klok, rolig, villig og aktiv hest som er lett å ha med å gjøre. Den er kanskje ikke blandt de mest modige rasene som finnes, men den er tillitsfull, og følger rytteren trofast. Den er mye brukt i jaktritt og som fritidshest, da den egner seg i alt fra dressur (på tross av at det tar litt tid før den lærer), sprang og andre konkurranser, og den egner seg fint som lett vognhest.

Irsk Cob:

Du kommer ikke unna Irland uten å nevne Irsk Cob, som er en kjent hest fra Irland. Den er en trekk/vognhest, som er meget føyelig og sterk, tålmodig, utholdende og lærevillig. Den tåler alt fra deg! Den blir mellom 152 og 163 cm høy, og er som regel sort, brun, rød og gråskimlet. Også andre farger og avtegn forekommer. Cob'en kan selvsagt brukes til ridehest, men er en smule for kraftig og tung til å lykkes i sprang eller dressur. Den har den typiske trekkhestens kropp, og egner seg nok best i terrenget som turhest og ikke som profesjonell terrengritt- hest. Men den er en trivelig hest som selv barna kan ri uten større problemer.

Irsk Hunter:

Også Hunteren er en av de mest kjente rasene fra Irland, og er en typisk jakthest. Hunteren blir som regel gjerne 160 til 167 cm høy, men også høyere og kortere hester forekommer. Alle rene farver er godtatt, og også noe avtegn er godtatt, men ikke mye. Av temperament er den intelligent, tapper, skarpsindig, modig og rolig, samt at den er kjent som en meget utholdende hest. Den gjør det meget bra i sprang og terrengritt, utenom jakt, og er meget brukt i konkuranser på grunn av sitt sterke vinnerinnstingt, som gjør at den yter sitt beste når det står på som verst. Den brukes også innen dressur, men er i sitt ess når den må bruke hurtighet og rå styrke.

Karbadiner:

Karbadineren kommer fra USSR og Kaukasus, og er mellom 146 og 155 cm høy. Den er meget rolig og intelligent, og som regel veldig selvstendig, og ikke så avhengig av flokken som mange andre raser pleier å være. Fargene går som regel i brunt og sort, men også gråskimlet og mørkebrun forekommer. Karbadineren er en typisk berghest, og er kjent i Russland som en uhyre sikker hest å ri. Den snubler så godt som aldri, og beveger seg gjerne på stier som andre hester kanskje ville se på som ubrukelige eller ufremkommelige, og dette gjorde at hesten var mye brukt under andre verdenskrig til å frakte forsyninger og våpen over fjellene til grensene i sør. Også melken til Kabardineren er høyt verdsatt, da den minner en del om vanlig kumelk, og den dag i dag er hoppene i bruk som melkedyr.

Knabstruber:

Knabstruberen kommer fra Danmark, og blir omkring 157 cm høy. Fargen er utelukkende plettet på skimlet bunn, og grunnfargen er da som regel lys gråskimmel. Plettene kan variere litt i farve fra lys brun til nesten sort, men har typiske appaloosamønster som gjør denne hesten lett og kjenne igjen. Gemyttet kan variere en del, fra rolig og tillitsfull til sky og vrang, men som regel får man stor glede av hesten når den er godt innridd. Den er velegnet til dressur og sprang, men kan også brukse foran vogn.

Lippizaner:

Lippizaneren kommer fra Østerriket, og blir mellom 153 og 163 cm høy. Farvene går som regel i gråskimlet, men kan også være rød, rødskimlet og brun. Dette er en intelligent, lydig og villig hest som er lett og omgåes.

Nonius:

Noniusen kommer fra Ungarn, og er i to typer, lett og tung. Den lette blir under 165 cm, den tunge over 165 cm, og slik sett er den ypperlig for alle typer voksne. Fargene går som regel i sort og brun, og sjeldent avtegn. Dette er en villig, energisk, vennlig og likevektig hest, som egner seg fint til sportsridning, kjøring, lett landbruksarbeide og friluftsridning. Den lette typen kan gjennom kryssing av arabere/fullblodshester gi førsteklasses sprang-, konkurranse- og jakthester, som har både hurtighet, mot og lydighet. Som regel er den lett å hanskes med, men det kan kreves litt rideferdighet for å mestre særlig hingstene.

Oldenburger:

Oldenburgeren kommer fra Oldenburg i Vesttyskland, og Østfrisen. Høyden kan variere mellom 166 til 176 cm, og den er en relativt stor rase. Fargene går i sort og brun, men ellers også alle rene farger, helst uten avtegn. Oldenburgeren representerer nesten alle store ridehester i sin stamtavle, og har arvet mye av det beste fra alle. Den er blitt dristig, klok og omgjengelig, men har også noen ganger et merkbart temperament. Men som oftest er de rolige hester, som er lette å ha med å gjøre. De er også lette å ri inn, i og med at de er lærevillige og modnes tidlig. Den er også meget harmonisk og tåler stress meget bra uten å ta seg nær av det. Derfor er den utmerket som konkurransehest for deg som skal i stevne første gang, i og med at den sjeldent lar seg afficere av andre ryttere og hester. Den er behagelig å ri, bevegelsene har den arvet fra Andalusieren, og den er velegnet til de aller fleste typer konkurranse.